Bloggen er flytta HIT!
HIT, altså.
...eller HIT.
http://villahoien.wordpress.com/
Go thar!
fredag 4. desember 2009
tirsdag 24. november 2009
On the origin of species
Øen i havet 2, som nå faktisk viser seg å ikke være en øy i det hele tatt (mer om dette ved en senere anledning), kan skilte med dyrearter som ikke er alle forunt. Grunnet heller få valgmuligheter på parringsfronten har det oppstått noen merkelige hybrider og mutanter opp gjennom historien. Dette er to av dem (illustrasjoner kommer snart):
Grevlingmåke (meles ridibundus)
M. avkom etter paring av grevling og hettemåke. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser ingen forskjeller mellom grevlingmåker og vanlige hettemåker.
Grevlingen, however, kommer dessverre ikke like heldig ut av denne ugudelige unionen:
Hettegrevling (larus meles)
G. avkom etter paring av hettemåke og grevling. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser markante forskjeller mellom hettegrevlinger og vanlige grevlinger. hettegrevlingen står på bakbeina og bruker frambeina til å vifte med. Ingen tydelige tegn til å gro fjær. Andre kjennetegn er en generell overvurdering av egne flyteevner, og den distinkte lyden hettegrevlinger utstøter; en blanding av et grynt og et lattermildt skrik. Dette gryntende skriket er et sikkert tegn på at det er lurt å skygge banen, da hettegrevlinger som regel er vanskelige å hanskes med selv for mennesker. Forskere som har studert hettegrevlingens adverd i lukkede miljøer trekker frem deres misoppfatning når det gjelder flyteevner, og viser til at hettegrevlinger helt uten forvarsel kan kaste seg utenfor et berg for å legge ut på en svømmetur. Dette ender selvfølgelig med drukning. Det tragiske, men likevel litt komiske stupet blir regnet som dødsårsak nummer to blant hettegrevlingbestanden (bare slått av dynamitt fra Felleskjøpet på Julneset). Særtrekket har gitt hettegrevlingen tilnavnet kamikazegrevling. Merkelig nok er hettemåkenes DNA tydeligvis dominant i forhold til grevlingens, så hettemåker viser ingen tegn til genetisk påvirkning fra grevlingen.
Ikke lett å være grevling i samliv med en måke, altså. Ellers har man funnet ut at øya egentlig ikke er en øy. Man har også funnet ut at historien som utpeker Hrafnir Rotvelt til å være den første innbyggeren på øya er så til de grader feil. Kanskje det var derfor salig Snorre valgte å utelage sagaen om slaget ved Tautra i boka si? Mulig. Sannsynligvis. Uansett, mer om disse nye og (en er fristet til å si) sensasjonelle funnene kommer snart.
Grevlingmåke (meles ridibundus)
M. avkom etter paring av grevling og hettemåke. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser ingen forskjeller mellom grevlingmåker og vanlige hettemåker.
Grevlingen, however, kommer dessverre ikke like heldig ut av denne ugudelige unionen:
Hettegrevling (larus meles)
G. avkom etter paring av hettemåke og grevling. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser markante forskjeller mellom hettegrevlinger og vanlige grevlinger. hettegrevlingen står på bakbeina og bruker frambeina til å vifte med. Ingen tydelige tegn til å gro fjær. Andre kjennetegn er en generell overvurdering av egne flyteevner, og den distinkte lyden hettegrevlinger utstøter; en blanding av et grynt og et lattermildt skrik. Dette gryntende skriket er et sikkert tegn på at det er lurt å skygge banen, da hettegrevlinger som regel er vanskelige å hanskes med selv for mennesker. Forskere som har studert hettegrevlingens adverd i lukkede miljøer trekker frem deres misoppfatning når det gjelder flyteevner, og viser til at hettegrevlinger helt uten forvarsel kan kaste seg utenfor et berg for å legge ut på en svømmetur. Dette ender selvfølgelig med drukning. Det tragiske, men likevel litt komiske stupet blir regnet som dødsårsak nummer to blant hettegrevlingbestanden (bare slått av dynamitt fra Felleskjøpet på Julneset). Særtrekket har gitt hettegrevlingen tilnavnet kamikazegrevling. Merkelig nok er hettemåkenes DNA tydeligvis dominant i forhold til grevlingens, så hettemåker viser ingen tegn til genetisk påvirkning fra grevlingen.
Ikke lett å være grevling i samliv med en måke, altså. Ellers har man funnet ut at øya egentlig ikke er en øy. Man har også funnet ut at historien som utpeker Hrafnir Rotvelt til å være den første innbyggeren på øya er så til de grader feil. Kanskje det var derfor salig Snorre valgte å utelage sagaen om slaget ved Tautra i boka si? Mulig. Sannsynligvis. Uansett, mer om disse nye og (en er fristet til å si) sensasjonelle funnene kommer snart.
mandag 9. november 2009
SYKT!
Sykt! Vilt! Ufattelig! Hinsides! Rått!
Etter en noe utagerende lørdag var nervene tynnslitte allerede før sendingen begynte. Det ble ikke bedre av at kampen var bedritent spennende. Jeg er sikker på at om det hadde gått folk forbi Villaen i det Fyrtårnet utligna til 2-2
hadde de trodd det foregikk noe helt annet enn fotballtitting inne i stua. Jeg ropte og skreik alt jeg var god for, hytta med nevene og lo høyt og lenge - og jeg var HELT mutters alene i stua. Har aldri skjedd før. Under straffekonken var jeg så utmattet at jeg knapt nok greide å løfte nevene. Når Lindegaard reddet straffen fra Mota tenkte jeg faktisk for første gang "dette kan faen meg gå veien". Dørum Lillebakk var på straffen fra Stephenson, og der og da hadde jeg både hjerte og magesekk i halsen. Likevel, den gikk inn - akkurat som de tre påfølgende AaFK-straffene. Når Amund Skiri gikk frem fikk jeg flashback til straffekonken i Moskva i 2008, og tenkte "bare han er bedre enn John Terry". Skiri satt som kjent straffen i mål - i motsetning til Terry - og tiårets sykeste fotballeventyr var et faktum.Med 10 mot 11 i omtrent 1 time, mot Norges Beste Lagᵀᴹ som lå strødd som fluer i andre ekstraomgang, etter å ha ligget under to ganger... Jeg hadde ikke ord. Jeg har omtrent ikke ord nå heller. Det er noe av det villeste jeg har sett.
TUSEN TAKK til Amund Skiri som satte den avgjørende straffa i stolpen og inn - og sendte alle som er glade i fotball til himmels.
TUSEN TAKK til Fyrtårnet som kom inn fra benken - småskadet, småsyk og uflidd - og stanget inn utligningen som førte til straffekonken - og takk for den kledelige vikingfeiringen!TUSEN TAKK til Kristoffer Helgerud, som viste seg oppgaven verdig og viste en ro og en fotballforståelse en finaledommer verdig. TUSEN TAKK til Trond Fredriksen, som etter gud vet hvor mange sesonger, hvor mange kamper, hvor mande nedturer, ENDELIG fikk sin første tittel med klubben sin. TUSEN TAKK til alle sammen! Hele helvetes gjengen!
Neste år blir det farken pitle med europacup på CLS. SYKT!
NORGESMESTER 2009!
fredag 30. oktober 2009
Sopranos rocker
Leave the fucking cheese there, all right? I love fuckin' cheese at my feet! I stick motherfuckin' provolone in my socks at night, so they smell like your sister's crotch in the morning. Alright? - Silvio Dante
onsdag 28. oktober 2009
Konsert - jadda, konsert
Søndag 25. oktober 2009.
Oslo spektrum.
Sånn ca. 7 meter fra scenen, så smått til venstre side.
Helvete!
Oslo spektrum.
Sånn ca. 7 meter fra scenen, så smått til venstre side.
Helvete!
Etter en liten runde rundt Spektrum for å finne folk som var interessert i å bytte billett mot meg, kom jeg omsider inn (med ståbillett!) på gulvet som skulle gjøre sitt beste for å voldta ryggen min de neste drøye to timene. Ikke noe kjentfolk bortsett fra på tribunen og et helt annet sted på gulvet - og det å finne folk på 1,60 på gulvet i et fullsatt Spektrum er alt annet enn lett.Uansett, The Horrors var et kjekt bekjentskap. Hyggelig musikk, selv om det var altfor tydelig at de ikke var prioritert hverken på lyd- eller lysfronten. Publikum vartet da opp med høflig applaus, men også her var det tydelig at The Horrors ikke akkurat var hovedattraksjon. Uansett, de gjorde ferdig settet sitt og forsvant bak tre mørke skyskrapere. Man tenker jo sitt, når man vet at karene som skal på scenen ikke akkurat har diskresjon som sitt fremste våpen. Hva skal de med skyskrapere, liksom?
De rundt 90 minuttene etter at "teppet falt" var rett og slett en oppvisning i showmanship, tekniske og musikalske ferdigheter, scenisk og visuell kreativitet og rett og slett herlig megaloman galskap fra ende til annen. Etter å ha startet ballet med Uprising og Resistance fra sisteplata, var det tid for kveldens første höjdare i New born. Under piano-/synth/bassintroen ble også nedre del av "skyskraperne" senket, slik at bandet (i all hovedsak Mr. Bellamy) kunne utfolde seg på et litt større areal. Omtrent midt i settet ble flygelet dratt frem på scenen (med selvlysende tangenter, no less), og stormannsgalskapen ble dratt til nye høyder med United States of Eurasia. Feeling good var en publikumsvinner, men etter disse to fant Mr. Bellamy ut at nok piano var nok piano.
Resten av settlisten var rett og slett midt i blinken. Hysteria, Time is running out, Supermassive black hole, Map of the problematique, Unnatural Selection, Plug in baby... Og om ikke dette hadde vært nok forlot bandet scenen, og fikk rullet ut blant annet pauker(!). Exogenesis: Symphony, Pt. 1 stod for tur, atter en gang fra sine høye hester (eller skyskrapere). Etter denne episke ferden i Mr. Bellamys musikalske sinn stod Stockholm syndrome på programmet, før bassist Wolstenholme kjørte et Morricone-forspill på munnspill som dro oss rett over i kveldens siste låt; Knights of Cydonia. Det lille som var igjen av muskelmotstand i ryggen forsvant som pissdamp for frosten, og i det hele tatt var dette en perfekt avslutning på en stor, stor konsertopplevelse.
Mr. Bellamy - fordelt over tre fire-siders skjermer
En syns i det hele tatt synd på de som ikke fikk billett til denne begivenheten. Nå går det rykter om at turnéen skal utgis på DVD, så der har dere uheldige i alle fall en liten erstatning. Men fullgodt blir det selvfølgelig ikke. Derfor kan dere som ikke var der kjøpe DVD'en, og så få en ett-ords-oppsummering av meg - som var der:
HELVETE!
Forresten, Absolution er ei glimrende plate.
fredag 23. oktober 2009
... & ...?
Ferden går snart mot Oslo, og på søndag går det rykter om at blant annet dette står på programmet:
...men nok om det; dette er en liten oppdatering - long overdue. Tilværelsen er nokså lys, det er hovedgrunnen til at tredjeplassen på hatlista har latt vente på seg. Jeg hater rett og slett mindre om dagen. Det er jo forsåvidt positivt.
...er det ikke?
Blir egentlig ikke helt klok på livet mitt. Mye som skjer som er uutholdelig, ug ufattelig rassent og bedritent når det skjer. Samtidig skjer det fordømt mye positivt også. En passende tittel på boka om livet mitt tror jeg ville vært "Grandis & Bollinger". Eller "Pappvin & trøfler". "Sateng & sleivspark". Dere skjønner tegninga.
Beste forslag til boktittel i samme gate får en premie.
...men nok om det; dette er en liten oppdatering - long overdue. Tilværelsen er nokså lys, det er hovedgrunnen til at tredjeplassen på hatlista har latt vente på seg. Jeg hater rett og slett mindre om dagen. Det er jo forsåvidt positivt.
...er det ikke?
Blir egentlig ikke helt klok på livet mitt. Mye som skjer som er uutholdelig, ug ufattelig rassent og bedritent når det skjer. Samtidig skjer det fordømt mye positivt også. En passende tittel på boka om livet mitt tror jeg ville vært "Grandis & Bollinger". Eller "Pappvin & trøfler". "Sateng & sleivspark". Dere skjønner tegninga.
Beste forslag til boktittel i samme gate får en premie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
