ØEN I HAVET 2

Som mine trofaste tre fire lesere har fått med seg, residerer man på Øen i havet for øyeblikket - og trives godt med det. I øyeblikket er været flott, naturen og omgivelsene er intet mindre enn spektakulære, og bortsett fra kyrabønder med mannsen, himmelske trompeter og Døder langs veiene er det ikke stort å irritere seg over.

Selvfølgelig er det visse ting som kunne vært bedre. Øen har jo en lang og innholdsrik historie, godt bevart i diverse bygdabøker. Men det er liksom ikke noe mytisk over det. Ikke sant? Norge har en lang og rik historie, men vi har også det mytiske (Odin, Tor, Åsgard, Valhall, Nivlheim, osv.). Slikt er det dårlig med på Øen i havet, da jeg tror Odin droppet Utsira på Norgesturnéen sin.

Man tager problemet med roten, og gjør som salig J.R.R. gjorde da det ikke fantes noe mytologi for England: Han skrev den selv.



Dersom dette går bra, skal det være kurant å trykke på bildet over her. Da får man opp en større versjon, som viser inndelingen av grender på Tautra, denne idylliske holmen mellom Tomrefjord og Julsundet. Tautra er et yndet reisemål for dagsturister med båt, grillmat og fiskestang, men tiltrekker seg også telt-turister og annet tull. Det få av disse vet, er at holmen har en nokså bred historie - som faktisk skriver seg lengre tilbake enn Øens. MYE lengre.

På Reykholt, gården til den noe kjente forfatteren, høvdingen og gatemusikanten Snorre Sturlasson, fant en noen gamle ark under en gammel benk. Dette viste seg å være skisser og tidlige utkast til tekstene vi i dag kjenner som Heimskringla. Forskere og eksperter var i stand til å kjenne igjen alle bitene og bruddstykkene blant skribleriene, bortsett fra én. Heldigvis var også den blant de mest komplette. Den så langt ukjente teksten forteller om et blodig slag ute i Romsdalsfjorden, og nevner for første gang Tautra for offentligheten (og DET er jo litt kult, da - å SKULLE bli nevnt i Heimskringla!). Herunder følger teksten i sin helhet, kopiert av språkforsker og gymnastikk-sensor Vemund Skrevmyr.

I opphavet var der ingenting. Så sa Gud ”Bli lys!”. Så kom der eit helsikes stort smell.

I tida framover blei jorda vitne til menn som delte sjøar, ein skjeggete mann som preika fred, sure gamle menn med tommelen ned og generelt mykje krig og dækelskap. Så kom vikingtida, og ting vart mykje verre.

Det er frå vikingtida vi finn dei fyrste kjende nedtegningane om Tautra, denne holmen ute i Romsdalsfjorden som satt ringsides og vart vitne til eit av vikingtidas mest brutale (og minst kjende) slag.

Kongen av kystområdet frå Hommelvika til Veøy, Børrgrim Skadde, var på veg mot England. Her skulle han plyndra frå rikfolk, valdta kvinnfolk, og stjele skattar dei geistlege samla inn til Kvitekrist. Han skulle berre ein tur innom Haugalandet og helse på kusina si først. Det han ikkje visste var at reisetura hans var blitt avslørt av ein sjarlatan av ein forrædar i følgjet hans. Skjor Torsteinson hadde meldt ifrå om reiseruta til Hrafnir Rotvelt, som var høvding av utbrytarøya Smøla og den lisle holmen som ligg like ved. Hrafnir fann ut at han hadde sjansen til å utvide herredømet sitt, og seila etter Børrgrim. Hrafnir og hans menn tok att Børrgrim sitt forsprang rett utanfor Julsundet, og det var duka til ein heidundrande kamp. Etter tre dagar med slåssing, herjing og ei og anna vennskapleg matpause, gjekk omsider Børrgrim sigrande ut av kampen. Hrafnir overgav seg, og blei sendt i land på ei holme som låg like ved. ”Der kan du sitja til kråka tek deg, du som våga å stå opp mot meg, Børrgrim Skadde, herskar av HEILE kystområdet mellom Hommelvik og Veøy”, ropte Børrgrim inn til Hrafnir frå skipet sitt.

På denne måten vart Hrafnir på ein måte den fyrste innbyggjaren på Tautra. Eller... INNBYGGJAR blir nok å ta litt hardt i, sidan han ikkje vart att på holmen meir enn i nokre timar. Etter sigande omkom nemleg Hrafnir midtfjords i eit desperat forsøk på å symja til Julneset. Børrgrim hadde seg åt med kusina si på spiskammerset på kongsgarden på Vea og døydde av syfilis halvvegs til England.

Som vi ser gjorde tydeligvis Snorre et lite forsøk på å få til en slags skapelsesberetning, også. Denne strider imidlertid litt med den vi kjenner fra den Eldre, Yngre og Mellomstore Edda, der vi får vite at Ask og Embla ble gjort av to trestokker av gudene Odin, Vilje og Ve. Dette kan jo gjerne tyde på at Snorre begynte å vende seg mot Kvitekrist mot slutten av livet (den gjengitte teksten ble datert 1240-1241, altså rett før Snorres død). Spennende? Åh, ja!

Vi kan egentlig bare lure på hva som foregikk på Tautra FØR dette, men dette var altså den første "offisielle" nedtegnelsen. Mer info om øya følger i månedene som kommer.