tirsdag 24. november 2009

On the origin of species

Øen i havet 2, som nå faktisk viser seg å ikke være en øy i det hele tatt (mer om dette ved en senere anledning), kan skilte med dyrearter som ikke er alle forunt. Grunnet heller få valgmuligheter på parringsfronten har det oppstått noen merkelige hybrider og mutanter opp gjennom historien. Dette er to av dem (illustrasjoner kommer snart):

Grevlingmåke (meles ridibundus)
M. avkom etter paring av grevling og hettemåke. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser ingen forskjeller mellom grevlingmåker og vanlige hettemåker.

Grevlingen, however, kommer dessverre ikke like heldig ut av denne ugudelige unionen:

Hettegrevling (larus meles)
G. avkom etter paring av hettemåke og grevling. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser markante forskjeller mellom hettegrevlinger og vanlige grevlinger. hettegrevlingen står på bakbeina og bruker frambeina til å vifte med. Ingen tydelige tegn til å gro fjær. Andre kjennetegn er en generell overvurdering av egne flyteevner, og den distinkte lyden hettegrevlinger utstøter; en blanding av et grynt og et lattermildt skrik. Dette gryntende skriket er et sikkert tegn på at det er lurt å skygge banen, da hettegrevlinger som regel er vanskelige å hanskes med selv for mennesker. Forskere som har studert hettegrevlingens adverd i lukkede miljøer trekker frem deres misoppfatning når det gjelder flyteevner, og viser til at hettegrevlinger helt uten forvarsel kan kaste seg utenfor et berg for å legge ut på en svømmetur. Dette ender selvfølgelig med drukning. Det tragiske, men likevel litt komiske stupet blir regnet som dødsårsak nummer to blant hettegrevlingbestanden (bare slått av dynamitt fra Felleskjøpet på Julneset). Særtrekket har gitt hettegrevlingen tilnavnet kamikazegrevling. Merkelig nok er hettemåkenes DNA tydeligvis dominant i forhold til grevlingens, så hettemåker viser ingen tegn til genetisk påvirkning fra grevlingen.

Ikke lett å være grevling i samliv med en måke, altså. Ellers har man funnet ut at øya egentlig ikke er en øy. Man har også funnet ut at historien som utpeker Hrafnir Rotvelt til å være den første innbyggeren på øya er så til de grader feil. Kanskje det var derfor salig Snorre valgte å utelage sagaen om slaget ved Tautra i boka si? Mulig. Sannsynligvis. Uansett, mer om disse nye og (en er fristet til å si) sensasjonelle funnene kommer snart.

mandag 9. november 2009

SYKT!

Sykt! Vilt! Ufattelig! Hinsides! Rått!

Etter en noe utagerende lørdag var nervene tynnslitte allerede før sendingen begynte. Det ble ikke bedre av at kampen var bedritent spennende. Jeg er sikker på at om det hadde gått folk forbi Villaen i det Fyrtårnet utligna til 2-2 hadde de trodd det foregikk noe helt annet enn fotballtitting inne i stua. Jeg ropte og skreik alt jeg var god for, hytta med nevene og lo høyt og lenge - og jeg var HELT mutters alene i stua. Har aldri skjedd før. Under straffekonken var jeg så utmattet at jeg knapt nok greide å løfte nevene. Når Lindegaard reddet straffen fra Mota tenkte jeg faktisk for første gang "dette kan faen meg gå veien". Dørum Lillebakk var på straffen fra Stephenson, og der og da hadde jeg både hjerte og magesekk i halsen. Likevel, den gikk inn - akkurat som de tre påfølgende AaFK-straffene. Når Amund Skiri gikk frem fikk jeg flashback til straffekonken i Moskva i 2008, og tenkte "bare han er bedre enn John Terry". Skiri satt som kjent straffen i mål - i motsetning til Terry - og tiårets sykeste fotballeventyr var et faktum.

Med 10 mot 11 i omtrent 1 time, mot Norges Beste Lagᵀᴹ som lå strødd som fluer i andre ekstraomgang, etter å ha ligget under to ganger... Jeg hadde ikke ord. Jeg har omtrent ikke ord nå heller. Det er noe av det villeste jeg har sett.


TUSEN TAKK til Amund Skiri som satte den avgjørende straffa i stolpen og inn - og sendte alle som er glade i fotball til himmels.

TUSEN TAKK til Fyrtårnet som kom inn fra benken - småskadet, småsyk og uflidd - og stanget inn utligningen som førte til straffekonken - og takk for den kledelige vikingfeiringen!

TUSEN TAKK til Kristoffer Helgerud, som viste seg oppgaven verdig og viste en ro og en fotballforståelse en finaledommer verdig. TUSEN TAKK til Trond Fredriksen, som etter gud vet hvor mange sesonger, hvor mange kamper, hvor mande nedturer, ENDELIG fikk sin første tittel med klubben sin. TUSEN TAKK til alle sammen! Hele helvetes gjengen!

Neste år blir det farken pitle med europacup på CLS. SYKT!


NORGESMESTER 2009!