Jadda, disse tautriske runene ble litt kjedelige i lengden (egentlig mest tidkrevende, men men...). Derfor har man satt i gang et annet prosjekt. Det forrige innlegget gir faktisk mening om du skjønner hva det går ut på. Og det er det jo ingen som gjør.
Q: Hvorfor gidder du?
A: Fordi.
Q: Fordi er ikke noe svar
A: Ædda bædda, så!
Ble du noe klokere?
fredag 28. august 2009
torsdag 20. august 2009
66 dager igjen
66 dager igjen til geopolitiske kamprop og allsang under den eurasiatiske fanen i Oslo Spektrum. Wants! Nao!
Mr. Bellamy med orkesterpartituret til United States of Eurasia
...og som om ikke det var nok: Akkurat en måned tidligere, den 25. september, er det storliv på Byscenen i -byen. Norges kuleste tater, verdens kuleste trønder, ÅGE kommer med Sambandet. Det blir småkult.
I det hele tatt mye å glede seg til. Mindre å glede seg OVER, likevel. Slett innsats på Turf Moor i går, og en tolvtimers arbeidsdag gjorde kvelden helsort. Med unntak av oddsen, da. 2500 raske i går kveld. Det gir en total gevinstpott på rundt 6650 siden fredag. Har jeg endelig knekt koden?
Sikkert ikke...
Post Scriptum: Tredje bind av den kritikerroste serien "Complaints and grievances" kommer snart. Nokså snart. Hvor snart? Snarere enn du aner... Bø!
Mr. Bellamy med orkesterpartituret til United States of Eurasia...og som om ikke det var nok: Akkurat en måned tidligere, den 25. september, er det storliv på Byscenen i -byen. Norges kuleste tater, verdens kuleste trønder, ÅGE kommer med Sambandet. Det blir småkult.
I det hele tatt mye å glede seg til. Mindre å glede seg OVER, likevel. Slett innsats på Turf Moor i går, og en tolvtimers arbeidsdag gjorde kvelden helsort. Med unntak av oddsen, da. 2500 raske i går kveld. Det gir en total gevinstpott på rundt 6650 siden fredag. Har jeg endelig knekt koden?
Sikkert ikke...
Post Scriptum: Tredje bind av den kritikerroste serien "Complaints and grievances" kommer snart. Nokså snart. Hvor snart? Snarere enn du aner... Bø!
onsdag 19. august 2009
fredag 14. august 2009
"...to procure a hasty tip-of-middle-finger transplant."
Spillejobb i helga - uten fingertupp. Huden er rett og slett borte. Gone. Bam! Gone, baby - freakin' evaporated like a dingy stinkin' mudpuddle. One day y-you see your reflection in it and the next day it's a, it's a... it's a damn oil spot on your cracked driveway, staring back at you, mocking you, blah blah blah, knowing the perverted truths that rot in the pit of your soul.
...men plekter er for pyser. Rock on!
...men plekter er for pyser. Rock on!
Wanted: director, producer, composer, designers and a heck of a lot of actors
Monkey Island-serien, en spillserie jeg har uttrykt begeistring for ved flere anledninger tidligere, er ikke filmatisert. Det går selvfølgelig rykter, men ingenting er sant. Filmatiseringsprosessen er kanskje fjernere nå enn for bare få år tilbake, siden Telltale Games har gjort det LucasArts burde gjort for 10 år siden (namely, lage flere spill). Og blant alle MI-fans rundt om i verden er det en nærmest unison konsensus om at et film-prosjekt som omhandler Threepwood og LeChuck ville floppa som en brunørret i puddersnø.
Hvorfor? La oss se på noen punkter.
Hvor digg hadde det ikke vært å se noe à la DETTE på kinolerretet?!?
Personlig er jeg IKKE mett på piratfilmer - og hadde gjerne sett en filmatisering av MI-spillene. Og jeg sier spillene, fordi det bør være tre filmer. Én film dekker ikke historiene godt nok. Dessuten er det bare å ta rennefart og drite i MI4, som strengt tatt var en trist affære av et LucasArts på tomgang.
Men castingen kan bli tricky. Heldigvis er ikke Disney involvert på noe plan i denne prosessen. Zac Efron som Guybrush og Vanessa Hudgens som Elaine Marley hadde bare vært fullstendig feil. Dessuten er Geoffrey Rush sin tolkning av Hector Barbossa fra PoTC-filmene fantastisk likt LeChuck, men det er gjort før. Faen. Hva nå? Joda, i Hoiebakken 9 har man svaret på det meste. Her følger litt gratis info til de som føler seg kallet til å lage filmene.
Alle (alle som teller, væffall) kjenner historien. Vi introduseres for Guybrush Threepwood, som vil bli pirat. I rollen som Guybrush finner vi Justin Long, som er akkurat passe quirky og gutte-aktig til at det kan gå bra. Hans flamme, guvernør/guvernesse (hva heter det, egentlig?) Elaine Marley, er jeg mer usikker på. Det første som ramlet meg inn var imidlertid Zooey Deschanel. LITT quirky, men med bein i nesa. En solid innsats fra sminke- og kostymeavdelinga, og det hadde gått glatt. Den vanskeligste oppgaven castingavdelingen vil få er nok LeChuck, Guybrushs nemesis. Siden både spøkelse-, zombie- og skummel-med-flammende-skjegg-fremtoningene vil bli heftig basert på CGI. tenker jeg mest i retning ansikt og stemme i denne rollen, og et av mine beste alternativer er Alfred Molina. Stor braute av en mann, med dyp og autoritær stemme og et værbitt strengt ansikt. Kan det funke? Det kan det. Resten av bi-rollene har jeg ikke tenkt mer på, men Ziggy Marley som en av medlemmene av kannibal-stammen (Lemonhead?) på Monkey Island hadde vært kult.
Musikken kan bare lages av en mann; Michael Land. Land har mekket musikken til spillene, og BØR være involvert på ett eller annet plan. Regissør er vanskelig. Gore Verbinsky gjorde en god jobb i PoTC-trilogien, og er selværklært "pirat-fanboy". Det hjelper.
Dette er de idéene jeg har hatt så langt. Flere følger helt sikkert. Men at det er MULIG å filmatisere spillene er det ingen tvil om. Vi må bare få noen til å mekke et manus, og få noen sterke filmskikkelser (Bruckheimer, f.eks.?) til å tro på idéen. Lett.
Do we want Monkey Island films? YES!
When do we wants it? NAO!
Hvorfor? La oss se på noen punkter.
- Stemningen er umulig å formidle. MI-spillene, i særdeleshet de to første, har en helt spesiell stemning. Long-since-utdatert grafikk, VGA, null tale, alle lydeffekter og musikk rett fra hovedkortet... Slikt lager stemning. Og minner. Gode minner. Kan en overgang til lerretet yte stemningen i MI1 og MI2 rettferdighet?
- Rettigheter. Nå vet jeg ærlig talt ikke hvem som faktisk eier rettighetene til karakterene og spillene, men jeg vil tro at LucasArts sitter på rettighetene til ett eller annet. Og de er jo viden kjent for å være mildt sagt... Vel, la oss si at om de fikk beskjed om at noen skulle bruke DERES eiendeler i kommersielt øyemed, hadde trøkkerne deres snurpet seg såpass sammen at hadde du stappet inn et stykke grillkull hadde de trøkt ut en diamant. SÅ hadde de ringt advokatene sine.
- Hvem bør være involvert? Bør folk fra den kreative prosessen bak spillene involveres? Absolutt. Ron "Grumpy Gamer" Gilbert er som kjent mannen bak karakterene og de to første spillene, og bør selvfølgelig være med på laget om en eventuell film skal lages. På på den andre siden; hvem skal regissere? Hvem skal spille?
- Er ikke verden strengt tatt mett på piratfilmer nå? Disney hadde stor suksess med PoTC-film nummer en, og tradisjonen tro melket de konseptet for alt det var verdt. Ytterligere to filmer, tegneserier, merch og i det hele tatt... Et annet punkt som er interessant i denne problemstillingen er om ikke filmene kan bli for like? MI-spillene har knabbet en del elementer fra den originale PoTC-ride'en i Disneyland - samtidig som de to siste PoTC-filmene har elementer som er mistenkelig velkjent for MI-fans. Voodoo-dame som bor i en sump? Sett det før. Hun var bare feitere i MI2.
Hvor digg hadde det ikke vært å se noe à la DETTE på kinolerretet?!?Personlig er jeg IKKE mett på piratfilmer - og hadde gjerne sett en filmatisering av MI-spillene. Og jeg sier spillene, fordi det bør være tre filmer. Én film dekker ikke historiene godt nok. Dessuten er det bare å ta rennefart og drite i MI4, som strengt tatt var en trist affære av et LucasArts på tomgang.
Men castingen kan bli tricky. Heldigvis er ikke Disney involvert på noe plan i denne prosessen. Zac Efron som Guybrush og Vanessa Hudgens som Elaine Marley hadde bare vært fullstendig feil. Dessuten er Geoffrey Rush sin tolkning av Hector Barbossa fra PoTC-filmene fantastisk likt LeChuck, men det er gjort før. Faen. Hva nå? Joda, i Hoiebakken 9 har man svaret på det meste. Her følger litt gratis info til de som føler seg kallet til å lage filmene.
Alle (alle som teller, væffall) kjenner historien. Vi introduseres for Guybrush Threepwood, som vil bli pirat. I rollen som Guybrush finner vi Justin Long, som er akkurat passe quirky og gutte-aktig til at det kan gå bra. Hans flamme, guvernør/guvernesse (hva heter det, egentlig?) Elaine Marley, er jeg mer usikker på. Det første som ramlet meg inn var imidlertid Zooey Deschanel. LITT quirky, men med bein i nesa. En solid innsats fra sminke- og kostymeavdelinga, og det hadde gått glatt. Den vanskeligste oppgaven castingavdelingen vil få er nok LeChuck, Guybrushs nemesis. Siden både spøkelse-, zombie- og skummel-med-flammende-skjegg-fremtoningene vil bli heftig basert på CGI. tenker jeg mest i retning ansikt og stemme i denne rollen, og et av mine beste alternativer er Alfred Molina. Stor braute av en mann, med dyp og autoritær stemme og et værbitt strengt ansikt. Kan det funke? Det kan det. Resten av bi-rollene har jeg ikke tenkt mer på, men Ziggy Marley som en av medlemmene av kannibal-stammen (Lemonhead?) på Monkey Island hadde vært kult.
Musikken kan bare lages av en mann; Michael Land. Land har mekket musikken til spillene, og BØR være involvert på ett eller annet plan. Regissør er vanskelig. Gore Verbinsky gjorde en god jobb i PoTC-trilogien, og er selværklært "pirat-fanboy". Det hjelper.
Dette er de idéene jeg har hatt så langt. Flere følger helt sikkert. Men at det er MULIG å filmatisere spillene er det ingen tvil om. Vi må bare få noen til å mekke et manus, og få noen sterke filmskikkelser (Bruckheimer, f.eks.?) til å tro på idéen. Lett.
Do we want Monkey Island films? YES!
When do we wants it? NAO!
onsdag 12. august 2009
Complaints and grievances part 2: Nummer 4
Vi er kommet til fjerdeplassen i den uhøytidelige konkurransen om å få være Tronds største hatobjekt. Som den observante leser vil oppdage, ligger femteplassen sånn ca. vèl en halvmeter nedenfor dette innlegget. Uansett, fjerdeplassen har voldet meg uante mengder irritasjon - både direkte og indirekte. I give you number four:
Operasjon Dagsverk - og engasjerte ungdommer i lignende sosiale kollektiver
"Operasjon Dagsverk er en aksjon for, med og av ungdom som hvert år engasjerer ungdom, og gir de muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør.
Operasjon Dagsverk er en partipolitisk og religiøst uavhengig aksjon. Det betyr at vi ikke har noen tilknytninger til politiske partier og deres ideologi, eller arbeider ut fra et religiøst syn på verden.
På OD-dagen får ungdom over hele Norge muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør.
Operasjon Dagsverk støtter alltid utdannings- eller opplæringsprosjekter i Afrika, Asia, Sør- og Sentral-Amerika. Målgruppen skal være ungdom blant den fattigste eller mest marginaliserte delen av befolkningen. Støtten skal bidra til at jenter og gutter får lik mulighet til utdanning.
Det velges hvert år en eller flere norske organisasjoner som skal bistå i informasjonskampanjen i Norge og forvalte alle midlene som blir jobbet inn i løpet av OD-kampanjen."
Slik presenterer Operasjon Dagsverk sine grunnprinsipper på hjemmesiden http://www.od.no. I remain unconvinced. De som er engasjert i Operasjon Dagsverk blir opphausset som dedikerte og engasjerte ungdommer som arbeider for at mennesker i samme aldersgruppe i mindre heldige deler av verden skal oppnå et bedre levesett og ha bedre utdanningsmuligheter. Norsk skoleungdom jobber frivillig for et felles mål, og alle gjør det med et smil om munnen og plystrer "Stakkars store sterke karer" på vei til og fra dagsverket.
Helt feil.
Operasjon Dagsverk er en god sak, for all del. Jeg har ingenting imot å gjøre en innsats for at mindre bemidlede ungdommer skal få tilnærmet like muligheter som meg selv. Jeg liker bare ikke måten OD gjør det på.
Iflg www.od.no blir omtrent 13% av de innsamlede midlene brukt til administrasjon (vedtektene sier maks. 15%). Hvorfor det? Det må da gå an å justere modellen slik at et absolutt minimum blir brukt til administrasjon, læremidler, idiotiske klistremerker som ingen bryr seg om, og slike ting. Slik sett liker jeg bedre modellen der en skole (eller en klasse) samler inn penger, og sender dem uavkortet til et spesielt prosjekt. På folkehøgskolen samlet vi inn penger til Jagriti Vihara, et utviklingsprosjekt i India med spesiell fokus på utdanning av kvinner. En god sak, utvilsomt. Og ingen penger til administrasjon. Supert!
...og så var det dette med det frivillige aspektet ved OD. Jeg siterer nok en gang fra ODs grunnprinsipper: "På OD-dagen får ungdom over hele Norge muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør."
"Får muligheten"? Eller "tvinges"?
Min egen erfaring tilsier at elever som av ulike grunner velger å IKKE delta på Operasjon Dagsverk, settes til å arbeide med plakater hvor det klippes ut bilder og tegnes med sprittusj på store papplater - ikke helt ulikt 17. mai-fanene på barneskolen. Hvor matnyttig er dette? Dersom en gutt på 18 bestemmer seg for å ikke delta, kan han likevel sørge for at ungdom får det bedre gjennom å tegne en brønn og lime inn noen underernærte barn på et stykke gul papp? Jeg greier ikke å se poenget med dette. Men så, hvorfor kan de ikke bare nekte å være med på dette? Greit spørsmål, og jeg håper svaret ikke er gjeldende praksis i samtlige OD-styrer: fordi folk som ikke deltar på aksjonen trues med 1 dag fravær fra skolen. Ikke vanlig praksis, sier du? Det håper egentlig ikke jeg heller. Men dette var i alle fall trusselen som kom i form av diverse oppslag fra OD-styret på Molde VGS den gangen på tidlig 2000-tall. Frivillig bistandsarbeid, mitt esel.
Dette bringer meg forsåvidt videre til det aspektet ved OD som har voldet meg mest direkte irritasjon; de forskjellige skolestyrene. Nå skal jeg selvfølgelig ikke snakke for alle skolene der ute, men jeg holder meg til Molde VGS. OD-styret på Molde VGS (tilbake i min tid på skolen) var den største ansamlingen selvhøytidelige, liksomengasjerte raddiser jeg noensinne har vært borti. I tillegg til å true alle som avsto fra deltakelse med fravær den aktuelle dagen (fravær for å ikke ha deltatt i en frivillig aksjon?), greide de hele tiden å imponere med belærende oppførsel og direkte uspiselig holdning ovenfor de som (av forskjellige grunner) var skeptiske til opplegget. Det aller verste med greia var imidlertid at ved et par anledninger kunne ikke enkelte styremedlemmer svare på hva som var årets OD-prosjekt, engang.
Da glir hele greia over i noe som gjør at jeg hater hele dette dritt-opplegget i mye større grad: Engasjement for engasjementets skyld.
Ikke sant? Disse ungdommene som på død og liv MÅ ha noe å være engasjert i, rett og slett fordi at det er dritkult og -moderne å være engasjert i noe. I all hovedsak havner slike engasjement i tre båser; politisk engasjement (som regel RU og SU), bistandsengasjement (OD) og naturvernsengasjement (Natur og Ungdom - bedre kjent som "tullskapens akse"). Jeg syns engasjement er en god ting, og mange unge brenner instendig for saker de aktivt jobber med for å gjøre verden til et bedre sted. Gode greier. Dessverre for dem det er snakk om, drukner de i folk som melder seg inn både her og der i desperat jakt på anerkjennelse. Og GUD FORBY om du ikke skulle være engasjert i noe. Du blir uglesett, og stemplet som en egoistisk faen som driter i folk rundt deg og som er så daulat at du nekter å gjøre verden til et bedre sted.
Jah... MYE utdeling av frimerker og roping av teite slagord på gatehjørner gjør verden til et bedre sted.
Bare et eksempel på hvor fordømt tette disse folka kan være: I Haugesund aksjonerte Natur og Ungdom mot ett eller annet (sikkert en lokalpolitiker som var blitt ferska idet han kasta plastavfall i papirdunken eller noe). De lagre et oppslag som var dypt og kunstnerisk (med sterke farger og dyster billedbruk, så klart - blikkfang!), og trykte det opp i x antall eksemplarer. For at disse så skulle nå flest mulig, ble de hengt opp på trær rundt omkring i byens gater.
...med spiker.
tirsdag 11. august 2009
Complaints and grievances part 1: femteplassen
Vi er kommet frem til femteplassen i kåringen over hva stakkars Trond hater mest. Femteplassen er den dårligste plassen, det minst hatverdige, det jeg hater minst av det jeg hater mest... You get the picture. Uten noe mer om og men; la meg presentere nummer 5:
Perioden fra halv seks om natta til VEL halv åtte om morgenen er en periode der det rett og slett er vondt å være menneske. Jeg avskyr de dagene da jeg faktisk har vettuge gjøremål på denne ukristelige tiden av døgnet. Heldigvis forekommer ikke slike gjøremål ofte, men likevel. NÅR det først skjer, er jeg jaggu ikke god å ha med å gjøre.
Et eksempel fra seint 90-tall, når unge lovende gutteplugger fra Tomrefjord IL skulle til Oslo for å slå fra seg på Norway Cup. Etter nøye vurdering, bestemte oppmenn Peder Rekdal/Kjell Ødegård seg for å ta 06.10-bussen. Jeg mener... 06.10-bussen? Jeg visste ikke at det gikk busser 06.10. Herregud, jeg visste knapt at 06.10 faktisk var et ekte tidspunkt! Needless to say, det går fremdeles gjetord om den uforståelige tidlige avreisen, og begrepet "Norway Cup-tidlig" brukes fremdeles flittig i enkelte kretser.
Tidlige morgener er - med noen få unntak - UFATTELIG dritt. Unntakene er naturlig nok at du har a) vært våken siden dagen før, eller b) snudd døgnet i så stor grad at tidlig morgen blir sen ettermiddag for deg. Noen ytterst få ganger går det også bra å stå opp såpass tidlig, men summa sumarum blir det mer å regne som unntakene som bekrefter den bedritne regelen.
...og om du tenker at "dette var da ikke rare skytsen?" kan jeg love deg at hatet er intenst. MEN, som insinuert i første avsnitt; dette er femteplassen. Nummer fire venter, og jeg kan røpe såpass at det handler om engasjement - for engasjementets skyld.
Kl. 05.30 - 07.23
Perioden fra halv seks om natta til VEL halv åtte om morgenen er en periode der det rett og slett er vondt å være menneske. Jeg avskyr de dagene da jeg faktisk har vettuge gjøremål på denne ukristelige tiden av døgnet. Heldigvis forekommer ikke slike gjøremål ofte, men likevel. NÅR det først skjer, er jeg jaggu ikke god å ha med å gjøre.
Et eksempel fra seint 90-tall, når unge lovende gutteplugger fra Tomrefjord IL skulle til Oslo for å slå fra seg på Norway Cup. Etter nøye vurdering, bestemte oppmenn Peder Rekdal/Kjell Ødegård seg for å ta 06.10-bussen. Jeg mener... 06.10-bussen? Jeg visste ikke at det gikk busser 06.10. Herregud, jeg visste knapt at 06.10 faktisk var et ekte tidspunkt! Needless to say, det går fremdeles gjetord om den uforståelige tidlige avreisen, og begrepet "Norway Cup-tidlig" brukes fremdeles flittig i enkelte kretser.
Tidlige morgener er - med noen få unntak - UFATTELIG dritt. Unntakene er naturlig nok at du har a) vært våken siden dagen før, eller b) snudd døgnet i så stor grad at tidlig morgen blir sen ettermiddag for deg. Noen ytterst få ganger går det også bra å stå opp såpass tidlig, men summa sumarum blir det mer å regne som unntakene som bekrefter den bedritne regelen.
...og om du tenker at "dette var da ikke rare skytsen?" kan jeg love deg at hatet er intenst. MEN, som insinuert i første avsnitt; dette er femteplassen. Nummer fire venter, og jeg kan røpe såpass at det handler om engasjement - for engasjementets skyld.
torsdag 6. august 2009
Oppskrift
Har du noen gang gått rundt og ønsket deg en slags tick, en slags sosial paranoia? Om enn bare forbipasserende? Type "skulle ønske jeg kunne være SKIKKELIG paranoid i kveld, men fin igjen i morgen"? Ingen problem, look no further, yours for the taking - her er oppskriften:
Sosialt handikap (én kveld, 2 pers.)
Varm en stekepanne med en raus slant olje. I oljen steker du så 8 store pressede hvitløksfedd (pass godt på å ikke svi dem - de skal stekes til de er nøttebrune). Tilsett så en spiseskje tørket, knust chilli. La det surre i et minutt. Så tilsetter du saften, og SKALLET (revet) av én sitron, samt ca. en halv neve hakket fersk bladpersille. Er du med så langt?
Så, oppi denne smørja av merkelige lukter og smaker, slenger du oppi ca. 50-60 ferdigpitla reker. La det surre ei god stund, og rør godt rundt.
På forhånd har du forvarmet ovnen til 205 °C, og lagt inn to stk. hvitløksbrød (som du har skvetta litt vann på toppen av, for sprøhetens skyld). Er du flink med panlegginga, skal rekene og hvitløksbrødene være ferdige mye godt samtidig.
Lukt. Spis. Nyt.
Frykt.
Sosialt handikap (én kveld, 2 pers.)
Varm en stekepanne med en raus slant olje. I oljen steker du så 8 store pressede hvitløksfedd (pass godt på å ikke svi dem - de skal stekes til de er nøttebrune). Tilsett så en spiseskje tørket, knust chilli. La det surre i et minutt. Så tilsetter du saften, og SKALLET (revet) av én sitron, samt ca. en halv neve hakket fersk bladpersille. Er du med så langt?
Så, oppi denne smørja av merkelige lukter og smaker, slenger du oppi ca. 50-60 ferdigpitla reker. La det surre ei god stund, og rør godt rundt.
På forhånd har du forvarmet ovnen til 205 °C, og lagt inn to stk. hvitløksbrød (som du har skvetta litt vann på toppen av, for sprøhetens skyld). Er du flink med panlegginga, skal rekene og hvitløksbrødene være ferdige mye godt samtidig.
Lukt. Spis. Nyt.
Frykt.
Complaints and grievances - prologue
Trond har en tendens til å irritere seg over litt av hvert. Det har vel de fleste. Jeg mener, alle har vel et par ting de hater? Man hører det overalt, hele tiden. "Jeg hater den sangen der, ass". "Åh, jeg kan ikek fordra folk som spiller så høy musikk i bilen". "Herregud, dagens motebilde er en vits". OK, den siste der var litt på kanten, men jeg står på mitt: ALLE klager. Overalt. Så i dag vil jeg benytte anledningen på å klage litt, jeg også. Og bare for å gjøre dette litt interessant, og gi dere en forsmak på hva som kommer, kan jeg sitere George Carlin (1937-2008) fra hans HBO Special You are all diseased fra 1999:
I don't have pet peeves; I have major psychotic fucking hatreds, okay? And it makes the world a lot easier to sort out.
Altså, det jeg kommer til å gjøre er å mekke ei Topp 5-liste over ting jeg hater, og presentere én ting i hvert innlegg, stigende etter plassering. Jeg kommer åpenbart ikke til å presentere noe som helst i dette innlegget, da ei liste som dette fort kan høres veldig offisiell ut - og er det én ting som er viktig, så er det å ikke drite seg ut på offisielle ting-jeg-hater-lister. En slik liste skal være endelig, gjennomarbeidet, idiotsikker. Offisiell. Rett og slett.
Jeg hater mye rart. Men hva hater jeg mest? Spennende...
I don't have pet peeves; I have major psychotic fucking hatreds, okay? And it makes the world a lot easier to sort out.
Altså, det jeg kommer til å gjøre er å mekke ei Topp 5-liste over ting jeg hater, og presentere én ting i hvert innlegg, stigende etter plassering. Jeg kommer åpenbart ikke til å presentere noe som helst i dette innlegget, da ei liste som dette fort kan høres veldig offisiell ut - og er det én ting som er viktig, så er det å ikke drite seg ut på offisielle ting-jeg-hater-lister. En slik liste skal være endelig, gjennomarbeidet, idiotsikker. Offisiell. Rett og slett.
Jeg hater mye rart. Men hva hater jeg mest? Spennende...
tirsdag 4. august 2009
mandag 3. august 2009
Smakfullt interiør / smertefullt eksteriør
Lenge siden forrige skikkelige oppdatering nå. Eller... De forrige har jo vært skikkelige på sin måte, men det er liksom ikke alle forunt å forstå HVOR skikkelige. Men, men... Litt moro skal man jo ha det på andres bekostning, så for siste gang på en god stund; here goes.
Der, ferdig. Men ja, over til overskriften.
Smakfullt interiør
Majoren m/ Fru er på visitas i Hoiebakken 9, og var for anledningen på snartur innom IKEA på Åsane på vei nedover vårt yndige kystlandskap. Her ble det handlet inn en lekker bokhylle/reol i mørkt tre, som erstattet ei pillrøten kryssfinér-unnskyldning for ei bokhylle (som for sikkerhets skyld var skeivere enn Bjørn André Widvey) som stod der fra før.
I samme rennet ble barskapet flyttet fra Søre til Nordre Sal. Den siste fasen blir evt. å pusse det rent (det er hvitt) og lakke det mørkt, men det er måte på hva en kan utrette på ei uke. Når en legger til at belysningsarrangementene er forandret til det bedre, samt at tidligere nevnte reol fikk et par stilrene pynteobjekter på toppen (og at unge Ødegård brukte to timer på å organisere bøkene på en mest mulig estetisk måte), kan en uten dårlig samvittighetskvaler si at forandringene bidro til et mye mer voksent og stilrent uttrykk i det som i all sannhet ble et helt nytt rom (!).
Det var altså Nordre Sal - et voksent rom som innbyr til kryssede bein, en moden Merlot i glasset og en feit Montecristo i munnviken. Søre Sal, derimot, bærer litt mer preg av at husets eneste frekventerende fremdeles ikke har runda de fylte 25.
To flotte plakater som ser SLIK og SLIK ut, et elektronisk dartbrett uten strøm og pil nummer tre, tre gitarer og en ukulele, tre trompeter og to bilder kler veggene rundt om i rommet. Veggene er forsåvidt et kapittel i seg selv, da de er malt i en direkte ufyselig nyanse av okergult, med matchende lister i rødbrun utførelse. Herre...
OK, regroup: Bort med den stygge sofaen. Den pene sofaen blir igjen. Barskapet er flyttet, forhåpentligvis går dialogen med Menighetsrådet i boks slik at jeg kan erstatte det med et trøorgel fra bedehuset. DVD-hyllene kan sikkert stå, det samme med stereoanlegget. Når det gjelder veggene, skal de males hvite. Listene skal være burgunderrøde. På den måten speiles Søre og Nordre Sal, da førstnevnte har burgunderrøde vegger og hvite lister. Litt sånn yin & yang-opplegg her, altså. Kult.
Smertefullt eksteriør
Jeg har bedritent vondt i høyre langfinger. Pekefinger'n også, men langemann er verst. Under konserten på lørdag fikk jeg i løpet av første sett ei vannblemme på størrelse med ei klinkekule, som sprakk midt i andre sett. Tredje sett ble et helvete. AU!
Det var vel egentlig det, tror jeg.
Når jeg finner igjen kameraet mitt, skal det muligens lages et prospekt av Nordre Sal.
Gled eder.
Der, ferdig. Men ja, over til overskriften.
Smakfullt interiør
Majoren m/ Fru er på visitas i Hoiebakken 9, og var for anledningen på snartur innom IKEA på Åsane på vei nedover vårt yndige kystlandskap. Her ble det handlet inn en lekker bokhylle/reol i mørkt tre, som erstattet ei pillrøten kryssfinér-unnskyldning for ei bokhylle (som for sikkerhets skyld var skeivere enn Bjørn André Widvey) som stod der fra før.
I samme rennet ble barskapet flyttet fra Søre til Nordre Sal. Den siste fasen blir evt. å pusse det rent (det er hvitt) og lakke det mørkt, men det er måte på hva en kan utrette på ei uke. Når en legger til at belysningsarrangementene er forandret til det bedre, samt at tidligere nevnte reol fikk et par stilrene pynteobjekter på toppen (og at unge Ødegård brukte to timer på å organisere bøkene på en mest mulig estetisk måte), kan en uten dårlig samvittighetskvaler si at forandringene bidro til et mye mer voksent og stilrent uttrykk i det som i all sannhet ble et helt nytt rom (!).
Det var altså Nordre Sal - et voksent rom som innbyr til kryssede bein, en moden Merlot i glasset og en feit Montecristo i munnviken. Søre Sal, derimot, bærer litt mer preg av at husets eneste frekventerende fremdeles ikke har runda de fylte 25.
To flotte plakater som ser SLIK og SLIK ut, et elektronisk dartbrett uten strøm og pil nummer tre, tre gitarer og en ukulele, tre trompeter og to bilder kler veggene rundt om i rommet. Veggene er forsåvidt et kapittel i seg selv, da de er malt i en direkte ufyselig nyanse av okergult, med matchende lister i rødbrun utførelse. Herre...
OK, regroup: Bort med den stygge sofaen. Den pene sofaen blir igjen. Barskapet er flyttet, forhåpentligvis går dialogen med Menighetsrådet i boks slik at jeg kan erstatte det med et trøorgel fra bedehuset. DVD-hyllene kan sikkert stå, det samme med stereoanlegget. Når det gjelder veggene, skal de males hvite. Listene skal være burgunderrøde. På den måten speiles Søre og Nordre Sal, da førstnevnte har burgunderrøde vegger og hvite lister. Litt sånn yin & yang-opplegg her, altså. Kult.
Smertefullt eksteriør
Jeg har bedritent vondt i høyre langfinger. Pekefinger'n også, men langemann er verst. Under konserten på lørdag fikk jeg i løpet av første sett ei vannblemme på størrelse med ei klinkekule, som sprakk midt i andre sett. Tredje sett ble et helvete. AU!
Det var vel egentlig det, tror jeg.
Når jeg finner igjen kameraet mitt, skal det muligens lages et prospekt av Nordre Sal.
Gled eder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
