Innkommende apokalypse...?

[Apocalypse (Greek: Ἀποκάλυψις Apokálypsis; "lifting of the veil" or "revelation") is a term applied to the disclosure to certain privileged persons of something hidden from the majority of humankind. Today the term is often used to refer to the end of the world, which may be a shortening of the phrase apokalupsis eschaton which literally means "revelation at the end of the æon, or age".]

I følge peilingshavere av diverse opphav skal en apokalypse være slutten av noe (en æra, f.eks.), og fører med seg enkelte varsler. I Johannes' Åpenbaring i Bibelen 1 hører vi jo både om fire ryttere, dommedagstrompeter og balluba.

Apokalypsens fire ryttere, gjengitt i tresnitt av en sveitser (klikk for større utgave - fra høyre; Geir Helge Rasmussen, Leif Klovning, Sigurd Nordvik og Torgeir Helgesen. Jarle Nilsen figurerer øverst).


Også på den fagre Øen vest i havet snakkes det om apokalyptiske varsler om dagen. Dommedagstrompeten har vi jo allerede fått oppleve. Om vi ikke har fire ryttere, hadde vi i alle fall en skokk med velvoksne kyr som herjet rundt om, så vi har egentlig dekket det punktet også.

...og nå har en altså observert det som i pietistiske kretser oppfattes som det siste varselet før apokalypsen inntreffer. En langhåret, enslig mann joggende mot kaien nord på øya - klokka halv sju om morgenen.

Dette kan bli stygt (apokalypser blir gjerne det). Oppdateringer følger.

Man har da noe å le av...

Søndag 21. juni kl. 05.12 - Mr. Thomassen er langt fra motløs etter at kurtiseringsforsøk på østlandsmål tidligere i uka gikk den veien man sparker høna, og sikter seg derfor inn på mer kjente jaktmarker - sentralbordet til Haugaland Taxi.

"Eg trenge ei drosje te... Ke heite de her? Skuggaberg? Skuggaberg ni-å-tretti."
"Ekje nåke så heite ni-å-tretti!"
"Ni-å trædve. I Rossabøskojen. Å kjapt, an e kalle nå."
"Ja, den kjeme straks."
"OK. Du høres villige ut i kveld? (...) Der la hu faen meg på!"

Forstå det, den som kan.

Thanks

Dance on beyond

Oppdateringsskjær i Travelhavet

Hjemme fra Oslo i går kveld. Til Haugesund i kveld. Hjemme søndag. Været: skiftende skydekke og flau sørvestlig bris. Uendrede temperaturer.

God kveld. Jeg ankom Utsira rundt halv ni i går kveld, etter å ha avsluttet turen med innkjøp av bryllupspresang i Haugesund. Det morsomte med seansen var egentlig blikket til Lagerassistenten da jeg skulle skrive på kortet. Med en lekker kalligrafitusj med to millimeters tupp (innkjøpt for anledningen) lot en blekket dandere sirlige løkker og kurver mot den hvite bakgrunnen. Nokså pent. Og helt ut av det blå, mente Lagerassistenten. Hvor lærte du å skrive slik?

Men altså; hovedbolken med underholdning på turen ble inntatt i på gulvnivå i Oslo Spektrum onsdag kveld. Etter at Mastodon og Lamb of God hadde gjort sitt beste for å gire opp publiken, kjørte Metallica på i godt over to timer. To timer med gammelt stoff og nytt stoff om hverandre, og med et band som så ut til å storkose seg på scenen. Mot slutten, under Seek and destroy, ramlet det ned noen sorte badeballer også - og lyset kom på i hele Spektrum. Et nokså merkelig skue, men nokså morsomt. Særlig siden en av badeballene befinner seg i Villa Hoien akkurat nå. Mulig jeg greier å fikse et bilde snart. Her er i alle fall noe for å gi deg et visst inntrykk.

Fikk tak i en slik ball - en diger en. Brukte omtrent en halvtime på å tømme den for luft.

Resten av kvelden gikk med til å le av Mr. Thomassen sitt ufrivillig komiske forsøk på å egle seg innpå to østlandsfruer i heisen, samt å mimre med Alfredo og Wammer mens Lagerassistenten snorket i andre enden av en hybel som absolutt ikke var bygd for fire mann. Etter omtrent to timer effektiv søvn var det duket for hjemreise - og nok et forsøk på østlandsmål fra Mr. Thomassen i taxi til parkeringshuset. Vi aner konturen av en ny internhumor.

Så over til helga. Etter jobb er det én gitartime, før ferden går mot Haugesund. I kveld skal det øves og spises kebab, før vi skal spille i bryllup på i morgen. Det blir stas. Det vurderes faktisk om en skal gå til innkjøp av nye tekstiler på pentøy-fronten, men det tar vi som det kommer. Det blir uansett kjekt.

"Searchiiiiin... SEEK AND DESTROY!"

...og Lagerassistenten innså nederlaget og ville at jeg skulle skrive på kortet hans. HAHA!

Good times, good times.

Reboot: Day 1

8,5K
12K
14K
16,5TO
21Ex2!

Yes!

[...den mest vanlige infeksjonssykdommen hos mennesker, med gjennomsnittlig litt over en infeksjon per år per person.]

I flg. Wikipedia er dette definisjonen på søkeordet "forkjølelse". I artikkelen nevnes en del ting som skal være både "forebyggende og lindrende når man har pådratt seg sykdommen". Det nevnes i fleng: Kodein, svarthyllebær, hvitløk, fotbad og slike ting.

Det som ikke nevnes er en kur som er idiotsikker. Det er jo trist. Fryktelig trist. Det er jo viden kjent at ingenting er verre enn et mannfolk som er skikkelig forkjølt.

Overdrevet, sier du?

Not at all.

Mange har jo tatt opp forkjølelsens seighet tidligere, eksempel følger:

Eg drit vel tynt i livet på Mars
og dei må gjedna skifta tryne te han Lars
Stort og dyrt e visst lett å få te
Men ein forkjølelse da får dei ikkje te
å gjera nåke me
- Salhus Vinskvetten

Ikke dumt sagt. Hvorfor skal det være så helsikes lett å skrive et brev til andre siden av verden, til en mottaker som attpåtil mottar brevet femten sekunder etter at det er sendt? Men nå når jeg er forkjølet og ligger på sofaen og stirrer døden i hvitøyet, er "drikk appelsinjuice" den beste hjelpen noen greier å gi meg?

For mye appelsinjuice i løpet av kort tid er forresten ikke godt for tennene dine. Alt slag.

Det er vel ikke stort annet å gjøre enn å bli liggende, se en god film, drikke appelsinjuice (i moderate mengder, med tanke på tanngarden), spise hvitløk og generelt kose seg. Appelsinjuice og hvitløk er jo luksus, så på en måte er jeg heldig. Tenker jeg, og er fornøyd - helt til ei hostekule kommer og river lungene rett ut av brystet mitt.

Hvordan skal dette gå i liten bil ned mot Oslo? Med en som er trøtt og veiblind og en som sannsynligvis hadde sovet hele veien hvis det ikke var for at nummer tre i bilen i praksis svettet hvitløk? Hjelpe oss alle tre.

Sannsynligvis blir det moro. Vi satser på høy musikk, få pauser, kebab og humor. Vi burde så klart hatt med unge lovende K.R. Klovning, som med Kjøpmannen og Maestroen som sensorer hadde sin prøveeksamen i norsk muntlig i går. Hadde alle hatt slike sensorer, hadde ikke Facebook vært smekkfull av statussetninger om hvor mye folk gruer seg til slike ting.

Men i bunn og grunn er ikke denne forkjølelsen enden av verden. Jeg er nemlig i forbanna godt humør om dagen. Og med god grunn.

Rekk mig Hvidløgen.

Reporting back in...

...tilbake fra ei helg som har vært interessant på mange måter. Kort oppsummert, med fem ja og fem nei;

1. NEI, vi vant ikke quiz'en
2. JA, jentene fikk selvfølgelig poeng for beste lagnavn. Hvem hadde regnet med noe annet?
3. NEI, jeg holdt meg ikke til knekkebrød og tunfisk i helga.
4. NEI, jeg har ikke gått vikingløypa.
5. JA, rømmegrøt og spekemat var den beste lørdagsmiddagen jeg kunne fått.
6. JA, det var helt kurant med årets første grillings, med pølsetest og høy bayerføring.
7. JA! JA! JAA!
8. NEI, jeg var ikke katastrofedårlig på søndag
9. JA, det som gjorde at jeg HØRTES dårlig ut var rett og slett en gryende forkjølelse.
10. NEI, jeg burde ikke handlet fryseren full av iskrem på lørdag formiddag. Kall det en forsikring jeg trengte der og da.

Ellers er man snart tilbake i vanlig modus, men allerede etter jobb på tirsdag er det over. Da er det tid for å VIRKELIG glede seg til onsdag morgen kl. 06.30, da turen går nedover mot Oslo for å overvære fire middelaldrende menn fra Bay Area i San Fransisco gjøre det de kan best (jeg gleder meg forresten noe EKSTREMT til å høre Mastodon).

...og JA, jeg gjorde det. Jeg gjorde det. Fy helvete, jeg gjorde det. Dask meg på kjeven og kall meg Per; jeg gjorde det, jo! Endelig! Og jeg følte meg bra etterpå også. YES!

There. Back to ones chores.

Day 2

9K
12K
14K
16,5TO
20FBT
22P&B (%&¤&"#)

Blir alltid én lite hyggelig innsats pr. dag. Could'ave been worse, I suppose...

Tiltaksløyse

I dag hadde det vært utrolig godt å mønstre energien som trengs for å vaske huset FØR quiz'en i kveld. Men slikt er vanskelig. VELDIG vanskelig. Tror selv den vanlige vaskeoppskriften kommer til kort i dag. (VANLIG OPPSKRIFT: SKJORTLAUS, OPPVASKHANSKER, ØL OG "BLACK HOLES AND REVELATIONS" PÅ ANLEGGET)

Det vil altså si at en dag på jobb skal avfraseres med noen timer daffende på sofaen. Akkurat det jeg trenger.

Jeg VIL vaske. Jeg VIL kunne komme hjem fra quiz'en og se meg rundt og tenke "satan, Ødegård!" og vite innerst inne at om jeg føler for ltt ekstra boltreplass kan jeg legge meg på soverommet i stedet for kontoret fordi at begge rommene er nyvasket og klare til bruk. Når jeg faktisk vil vaske, burde jeg strengt tatt blitt sykemeldt på flekken. På den måten hadde en vært sikker på at det hadde blitt gjort, og at det ikke ble med innfallet.

Fredag. 09.30. 6,5 timer til helg. 6 dager til konsert i Spektrum.

Kjedelig!

Har forresten besøkt Pucksie en gang til. Hun var blitt mer leken nå, og bedrev klappjakt på noen LEGO-klosser. God stil. Forresten, kråker er OK fugler. Det syns i alle fall Atle, som faktisk skriver en del om dem. Om folk trykker HER kan en lese litt om hva han skriver. Samme om man liker kråker eller ikke.

...og Sissel, hvis du leser dette: Jeg sprakk i går. Humøret var rassdårlig, tiltaksløysa var altoppslukende - så jeg tok konsekvensene og lagde tunfiskomelett. Sorry...

Day 1

8,5K
12K
16,5TB
21,5HBT (&%¤#&)

Skal være ajour på mandag. Forhåpentligvis.

"Survival of the fittest", mitt esel

Det meldes om at gårsdagens merkelige fenomen falt i god jord hos folk på Utsira. En liten lokk eller doplåt utpå ettermiddagen skaper god stemning. villa-hoien.com sin utsendte har til og med snakket med folk som håper dette skjer hver dag, altså at vi har med en ny tradisjon/attraksjon å gjøre. Kort fortalt, ALLE likte det morsomme stuntet.

Alle bortsett fra noen.

Disse "noen" består av én mann og rundt 20-25 kyr. Sistnevnte liker visstnok ikke musikk, og førstnevnte måtte bruke gårsdagen på å roe dem ned som følge av dette. Derfor har denne mannen stått frem og nærmest påkrevd at fyren som spilte trompet fra Skarshoien ikke skal gjøre noe slikt igjen.

I klartekst: Kydne mine e viktigare enn dåkke!

Hva faen? En handling som skaper trivsel og glede, en handling hvis å spre glede var eneste mål, en handling som frivillig skulle gjentas hver dag - for å skape en liten attraksjon... og så får en ikke lov på grunn av noen kyr som ikke liker musikk? Denne saken underbygger bare mine allerede anstrengte følelser mot kyr, som best kan oppsummeres i ei setning:

Kyr ska etast

Det trenger ikke å være noe vanskeligere.

Scottish Highland Cattle - SHOOT ON SIGHT!

Bare for å vise sidetilhørighet i denne saken, vurderer jeg å henge opp et oppslag i form av et offentlig brev til denne "kyrabonden", der han anmodes høflig men bestemt til å avstå fra å bruke bil, da rosebuskene mine blir så pjusk av de astronomiske mengdene av CO2 og andre lite hyggelige gasser (nøgd no, Sølvi?) som slippes ut av det monsteret av en bil han kjører.

An eye for an eye, osv.

Merkelig fenomen observert på Utsira

UTSIRA (JT): I går ettermiddag ble innbyggerne på den lille øya Utsira oppmerksom på en merkelig lyd som strømmet fra et fjell midt på øya. Vind? Naturfenomen? Eller trolske toner fra vårlystne musikere?

• Av Kjell O. Buen

Tirsdag ettermiddag klokka 17.15 ble flere av Utsiras solslikkende ut- og innbyggere vare en merkelig, ubeskrivelig lyd som omringet dem. Lyden kom, tilsynelatende, ingensteds fra. Slikt er skummelt. villa-hoien.com har snakket med flere som påstår at lydens opphav må ha vært i nærheten av Skarshoien, selv om enkelte hevder å ha hørt merkelige lyder helt ned til strandlinja i Sørevågen.

En lettere oppskaket Rådinne var fra seg av begeistring da villa-hoien.com snakket med henne rett etter at lyden hadde blåst bort, og kunne fortelle at hun skulle benke seg utenfor huset til samme tid i morgen.

Marit Eide Klovning forteller at hun satt på altanen hjemme og nøt et glass vin da "den himmelske trompeten" (hennes egne ord) klang over øya. Mannen hennes, hobbysnekker og yrkesfisker Arne Olav Klovning, sier at han ikke hørte noe som helst. Etter diskrét gestikulering i retning fruens vinglass, er det også tydelig hva han mener om saken.

Dirigenten for Utsira Musikkorps sier som svar på vår henvendelse at han var oppmerksom på lyden, og at det etter klangen å dømme sannsynligvis er snakk om en trompet. Etter litt betenkningstid resonnerer han seg frem til at det må være snakk om en Yamaha XENO YTR8335RG kjøpt i Burton-upon-Trent rett før påske 2006 - og at den må ha kostet rundt £1400.

Så det, så...

Dag 0 + moms

16,5TB
17,25S
22C&M (#¤%&%")

Better joy in morning

Forresten, våre strabaser på Søre Kai i helga (Siradagane 2009!) går visstnok i overskudd. Et pent overskudd, også. Glimrende! Mer konkrete tall følger når de foreligger.

Initiate process, countdown to [some kind of] extermination. T minus 10 and counting...

Primary means to exterminate:

8,5K
12K
17TB
21K

Secondary means to exterminate:

1-
3-
5-V

Just for fun:

1-7S

Initiate all sectors.
Lock phasers.
Right abooout - face!

(...)

GO!

Familieforøkelse i Villa Hoien

Jess, du leste riktig:

Hertugen av Hoiebakken har fått/skal få selskap.

Den nye tilveksten i lokalfaunaen er fløyelsgrå, lodden, leken, og lyder egentlig ikke navnet Pucksie - selv om Hertugen håper navnet fester seg på sikt. I går var første besøk og playdate siden krabaten åpnet øynene for to uker siden. Nå blir besøkene mer og mer hyppige, før Pucksie innfinner seg i Hoiebakken 9 om tre til fire uker.

Ett stk. skeptisk hunnkatt, som knapt kan

vente på avreisedagen til Villa Hoien

Etter at adopsjonen av denne grå pelsdotten var et ubestridelig faktum, måtte Il Duce sette seg ned og tenke gjennom oppgaven han har påtatt seg. Katter skal visstnok være nokså greie dyr å ta vare på - bare skaff dem mat og drikke, så er de som regel fornøyd. Det som er verre er hvor en skal gjøre av frøken P.

• Nordre Sal er no-go, da PVC-sofaen er allergisk mot katteklør. Her står også en særdeles skjør bokhylle, Wii, TV, ei halvdau plante, og noen pene hvite gardiner som må fremstå som selve julekvelden for en liten eventyrlysten hunnkatt.
• Søre Sal er ikke stort bedre. Sofaen(e) her er muligens ikke stort å skrive hjem om, men d'herrer James, Johnny, Mark og Bob-Kåre på sørveggen, og Sandman, Eyeball Kid og Frankie Boy på vestveggen er mer skeptisk til firbeinte enn PVC'en i nabostua. Pluss DVD-hyllene, så klart. Og bønnefløyta. Generelt ei lite kattevennlig stue.
• Andre etasje? Niks. Bad, kontor, trykkeri, soverom og walking closet. Pucksie free zone.

Spørsmålet blir altså hvor i helsike?

Så ramlet det inn i bakhodet. Har man ikke ei lekehytte? Går det an å bruke den? Etter litt (dårlig) planlegging og samtaler med kattevenner over den ganske ø, har Il Duce endelig fått det for seg at Pucksie skal få behandlingen en hertugelig katt fortjener - eget hus.

Som en liten digresjon kan en legge til at dette klaffet veldig bra med andre planer man har for eiendommen. Porten til hagen skal danderes/utbygges med en buet inngangsport, med et flott skilt i hengsler eller dæljet fast. Dette er ikke mer enn hva en bør forvente av en herskapelig residens som Villa Hoien jo (i aller høyeste grad) er. Men, og her er poenget; når en ser på virkelig herskapelige eiendommer, har de ofte uthus og slikt med egne navn. Da slo det meg; lekehytta! Nå når Pucksie skal innkvarteres der, har man endelig et passende navn på stedet. Her følger en plantegning over eiendommen, med stedsnavn påført der det er på sin plass.
1. Villa Hoien
2. Villa Veranda
3. Stairway to Hoien
4. Inngangsporten
5a-b. Blomsterbed
6a-b. Benker
7. Sti av skiferfliser
8a-b. Blomsterbed
9. Flaggstang
10. Pucksie Hall
11. Opplysning av sti (hallogenlamper)

Pucksie Hall! Dette passer jo rett inn i dette vidunderlige mikrokosmos som er Villa Hoien. Eller hva?

Man gleder seg i alle fall til Miss P ankommer, og skal i mellomtiden sette i gang med et prosjekt i hagen. Detaljer kommer senere, men et ørlite sneak preview må være lov: En skal sette opp et skilt på lekehytta, og informere omverden om at dette er Pucksie Hall - home of the illustrious übercool Pucksie Pearl Patterson III.

Fy faen, så bra.

Innrømmelse

Jeg innrømmer det - med hele verden (alle tre som leser dette) som vitner.

Jeg har hatt lyst å innrømme det lenge nå. Veldig lenge. Nå er altså tiden inne.

Følelsene har ridd i meg siden første gangen jeg "fikk opp øynene". Jeg får nesten ikke sove, jeg sliter med å fokusere, jeg blir blank i øynene, tørr i munnen og klam i nevene. Det er rett og slett så bra. Trodde aldri jeg skulle føle det på denne måten. Før nå.

Det er en morsom opplevelse når du innser at du studerer noe som faktisk vel mulig kan være helt fordømt perfekt. På alle måter. Små, kledelige skjønnhetsfeil som på en merkelig måte menneskeliggjør og bare forsterker helhetsinntrykket. Du føler du stirrer inn i hvitøyet på perfeksjon.

Struktur som ingenting har vært strukturert før. Ett eneste element som blir fjernet eller flyttet resulterer i forringelse. Så perfekt. Så fordømt perfekt.

Ting som dette tar tid. Jeg har veldig vanskelig for å innrømme ting - og kanskje særlig noe som tøtsjer inn på et tema som dette. Av og til kan jeg ikke få meg selv til å la selv mine nærmeste venner inn i et slikt mikrokosmos av følelser. Men, som ravnen sa; NEVERMORE!

I dag står jeg frem, og utbasunerer det for hele verden. Det jeg burde sagt for to-tre måneder siden. Jeg burde sagt det til hver sjel jeg møter, burde skrevet det på samtlige nettfora, burde proklamert det på Twitter, Facebook, MySpace, MyFace og hele sulamitten. Jeg burde - men fikk det ikke til. Jeg gjør det nå.

Sier det jeg burde sagt til alle. Og kanskje spesielt til én spesiell person.

Here goes:



Love Lockdown med Kanye West er JÆVLIG rå!

[self-pity is an icky liquid you swim around in when you blame the world for your problems]

People who wallow in self-pity usually go around in a bad mood, feeling sorry for themseleves, feeling they've been wronged some how. They only care about poor little them. They failed because of someone or something else. They don't own up to their own faults.

Screw you, urbandictionary.com - som om du har noe peiling?

Her skulle det altså komme et langt og happy innlegg om flotte sanglinjer. I stedet blir det syt. Syt. Og atter syt. Fordømt mye syt, faktisk. Les på eget ansvar.

I dag tidlig ble jeg nemlig offer for en noget traumatisk opplevelse.
- Jeg våknet i akkurat de samme klærne jeg sovnet i. Flott.
- Jeg glemte å fjerne en ring før jeg sovnet, den var der da jeg våknet. Flott.
- Jeg så ut som et ihjeltygget skjorareir på håret når jeg sovnet - så også når jeg våknet. Flott.
- Jeg lå i senga når jeg sovnet. Når jeg våknet lå jeg i gangen, rett ved varmepumpa. Ehh...

Hva faen!? Hva har skjedd?

Jeg har - etter å ha fått tenkt meg litt om - to teorier.
1. Jeg har gått i søvne, for så å legge meg/svime av i gangen. jeg skriver /svime av, da jeg ikke har registrert hverken vekkerklokke eller telefoner fra bekymrede kollegaer. Og det pleier jeg da å gjøre.
2. Jeg har erta på meg noen på konferansen som ville lære meg en lekse.

Løsninger?
1. Stroppe seg fast i senga.
2. Låse døra om natta.

Men løsningene hjelper meg egentlig ikke nå. Nå er jeg litt for frustrert. Og redd. Jeg mener, dette har aldri hendt før. Og det kommer i en periode med mange legebesøk og hyppige bevissthetsbrudd (OK, da... ett). Og attpåtil er det fremdeles nesten to uker til legen kommer fra Haugesund. Hjelp.

På grunn av dette har jeg tatt igjen tapt arbeidstid på kontoret. Og en må jo ha middag? Det ble joikakaker og potetstappe denne gangen. Og helsike, det er siste gang på lenge. Stappmett - den dårlige typen.

Oppå alt har jeg tannverk.

Drit og dra - jeg gidder ikke mer.

"...you look more like a flooring inspector to me."

Telltale and LucasArts present...



Jadda, det er sant: Det skal lages nye histories fra ferieparadiset dypt i det Karibiske hav. Guybrush Threepwood, Elaine Marley, LeChuck og gjengen er tilbake. Det blir stort. Det blir rått. Det blir så hinsides kult. Det blir way beyond hva kulhet noensinne har vært. HERREGUUUDH! Dom Armato! Mike Land! Purcell har vært med på design! Og The Grumpy gamer, Ron Gilbert himself, var med i brainstormingen! Dette er kulhet av episke proporsjoner.

Needless to say; jeg var rimelig oppspilt i går da nyheten tikket inn på mobilen. Faktisk så oppspilt at jeg i kveld, etter øvinga, skal fyre opp ScummVM og spille The Secret of Monkey Island - hele veien gjennom.

Siden sist: konferansen gikk bra, man var på Bjørnsonhuset, Tangenten, Smiå (!), Graceland... Sistnevnte tok litt på. Bortsett fra å høre på opera, russisk folkesang og Prøysen-viser, fant en ut at det å holde kikkertsiktet på et luftgevær HELT inntil øyet kan være dumt - samme hvor lite rekyl det skal være i jævelen.

Men nok om kulen jeg har mellom øynene; MONKEY ISLAND! Jeg gleder meg så sykt. Det er hardt å tenke på det. For dere som vil lese mer, trücken sie hehr, bitte.

How apropriate. You fight like a cow.