"Survival of the fittest", mitt esel

Det meldes om at gårsdagens merkelige fenomen falt i god jord hos folk på Utsira. En liten lokk eller doplåt utpå ettermiddagen skaper god stemning. villa-hoien.com sin utsendte har til og med snakket med folk som håper dette skjer hver dag, altså at vi har med en ny tradisjon/attraksjon å gjøre. Kort fortalt, ALLE likte det morsomme stuntet.

Alle bortsett fra noen.

Disse "noen" består av én mann og rundt 20-25 kyr. Sistnevnte liker visstnok ikke musikk, og førstnevnte måtte bruke gårsdagen på å roe dem ned som følge av dette. Derfor har denne mannen stått frem og nærmest påkrevd at fyren som spilte trompet fra Skarshoien ikke skal gjøre noe slikt igjen.

I klartekst: Kydne mine e viktigare enn dåkke!

Hva faen? En handling som skaper trivsel og glede, en handling hvis å spre glede var eneste mål, en handling som frivillig skulle gjentas hver dag - for å skape en liten attraksjon... og så får en ikke lov på grunn av noen kyr som ikke liker musikk? Denne saken underbygger bare mine allerede anstrengte følelser mot kyr, som best kan oppsummeres i ei setning:

Kyr ska etast

Det trenger ikke å være noe vanskeligere.

Scottish Highland Cattle - SHOOT ON SIGHT!

Bare for å vise sidetilhørighet i denne saken, vurderer jeg å henge opp et oppslag i form av et offentlig brev til denne "kyrabonden", der han anmodes høflig men bestemt til å avstå fra å bruke bil, da rosebuskene mine blir så pjusk av de astronomiske mengdene av CO2 og andre lite hyggelige gasser (nøgd no, Sølvi?) som slippes ut av det monsteret av en bil han kjører.

An eye for an eye, osv.